Kom mai du skjønne milde? Ja, vi kjenner sangen som begynner slik og visst er mai skjønn, av og til mild, og selv om det her og nå regner og er surt ute, ( veldig, veldig kaldt og surt) så har skogen blitt grønn og gresset som bare for noen uker siden var veldig brunt, er nå grønt og friskt.

Er dette klaging? – i hvertfall litt sutring, for det er ikke mildt og det er mange ting jeg kan trekke fram som ikke er helt topp. Klaging hjelper ikke, jeg vet det, men av og til er det fint å få lesse av seg litt frustrasjon, stønne og bære seg litt. – men, så må fokuset flytte seg fra det jeg sutrer over til det jeg har å være takknemlig for. Hvis jeg skulle lage en haug med det jeg sutrer over og det jeg opprikitg kan være takknemlig for, så ville den ene haugen være som en bitteliten maurtue og den andre et ganske høyt fjell, – det er fakta.

Når jeg ser på mine bekymringer er de små, mens fokuserer jeg på alle mine goder, er de overveldende i mengde og størrelse. Noen ganger klarer jeg likevel ikke heve blikket fra det som bekymrer meg til det jeg kan være takknemlig for, og da er det godt med et puff i riktig retning.

Disse staselige versene fant jeg her en dag:

Hvem av dere kan med sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Hvis dere ikke engang makter å gjøre det minste, hvorfor er dere da engstelige for alt det andre? Se på liljene, hvordan de vokser. De verken strever eller spinner. Og likevel sier jeg dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var smykket som en av dem. Hvis Gud på den måten kler gresset, som er på marken i dag og blir kastet i ovnen i morgen, hvor mye mer skal Han da kle dere, dere lite troende? Og søk ikke etter hva dere skal skal spise eller hva dere skal drikke, vær ikke engstelige! For alt dette søker folkeslagene i verden etter, og deres Far vet at dere trenger alt dette. Men søk Guds rike, og alt dette skal bli gitt dere i tillegg. Lukas: 12: 25- 31

Det er som en oppskrift disse versene her, vær ikke engstelige, søk Guds rike, – det kan jo være verdt å prøve…

Jeg tenker på konsum, forbruk. Jeg tenker på konsumet vi har hver dag på så mange ulike felt. Jeg, for eksempel konsumerer bøker. Jeg leser mye, noen gange altfor mye «feel good» eller krim, eller bøker som ikke krever noe av meg i det hele tatt. Jeg konsumerer krim-serier på TV, de underholder meg, men jeg glemmer veldig fort løsningen på mysteriet, hvorfor skal jeg huske den? Jeg blar meg lettbeint gjennom dagens avis og hvis jeg tar en quiss så er det utrolig hva jeg har glemt av nyheter og oppslag i uka som gikk. – hva annet? Strømforbruket! Før Norges-pris ble et faktum sjekket jeg hver dag når det var billigst å bruke strøm og hvor mye strøm vi kunne bruke samtidig før vi gikk over grensen og inn på et nytt nivå. Nå derimot setter jeg på vaskemaskinen uten å blunke, jeg har ikke sjekket strømkostnadene på flere uker fordi – ja, nå har vi Norges-pris og det er bare å kjøre på…

Det er når jeg tenker på mitt tankeløse forbruk at jeg lurer på om jeg egentlig vil ha det slik? En overfladisk holdning til goder jeg har tilgang til. Hva om jeg utsatte meg for noe som krevde litt mer tankekraft, litt mer overvåking av tidsforbruk og annet forbruk? Det ville vel ikke være så krevende? Det er kanskje et langt tankesprang å dra fram menigheten i Berøa som vi kan lese om i Bibelen, men de altså, – hadde en alt annet en overfladisk holdning til det de fikk se og høre:

Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. Apgj.17:11

Dette synes jeg er fasinerende: å ta imot med velvilje og daglig granske skriftene. Det er ikke noe overfladisk her av typen, det er helt sikkert ok, nei her skal det granskes, ta tiden det tar å forstå og finne svar – det vil være litt av en øvelse, tror du ikke?

Bilde 1: Utsikt fra arbeidsrommet mitt: Fjorden var turkis! Bilde 2: Hardangervidda – bildene er tatt med en ukes mellomrom, temperaturen var ganske lik. Hvorfor disse to bildene? Jeg var oppmerksom og undrende, det var grunn til å dokumentere.