Jeg har lest Salme 23 utallige ganger. Det er en utrolig vakker, håpefull og livsbejaende salme. Den er så kjent, kjær og gjennomlest at jeg av og til bare durer igjennom uten egentlig å ta innover meg alle de fantastiske tingene som står der. Her er det ligging på grønne enger, hvilens vann, dekte bord, trøst gjennom dødsskygge og etterjaging av godhet.

Det bare velter fram av salige hendelser, det er nesten for mye å ta inn over seg. Men her en dag da jeg leste salmen nok en gang var det et vers som bokstavelig spratt fram og fikk meg til å stanse opp:

Han fornyer min sjel. Han leder meg på rettferdighets stier for Sitt navns skyld. Salme 23:3

Det var disse ordene: Han fornyer min sjel som slo ned i meg. Det følger en * med teksten og der står det: vender min sjel til Seg Selv. Det var akkurat det jeg trengte i disse tider da tankene flyr hit og dit. Det er travle tider i familien, det er avslutninger og det er ting som skal på gjøres før ferien er der og et roligere tempo skal innta livene våre.

Det er da en sinnets fornyelse er på sin plass. Noe som får min fragmenterte hjerne til å roe seg og fokusere på det som er det viktigste, for når vi vender oss til Gud og lar Ham styre, så går det faktisk mye bedre!

Juli er her og da tar denne skriveren ferie, en god stund. God sommer til alle!