Måned: desember 2020

I know that my Reedemer liveth

Den av bentebingLegg igjen en kommentar

Denne arien i Messias, oratoriet komponert av Georg Friedrich Händel er for meg den vakreste i dette veldige verket. Teksten er hentet fra Jobs bok og på norsk er det slik.

Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet.

Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud.

Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!

Job 19;25-27

Ganske heftig, ikke sant? Hele oriatoriet er satt sammen av bibeltekster som forteller om Jesu liv og Hans gjerning. Det er det mest oppløftende, dernest er det musikken og det den får meg til å føle og kjenne på. Jeg tenker at slik er det med musikk, den løfter oss og fyller oss med glede og begeistring. Jeg må vel moderere meg litt her for det er langt i fra all musikk som har den virkningen på meg. Jeg elsker klassisk musikk, mens noen av mine venner ikke fatter at jeg orker å høre på den slags og ditto får jeg si når det gjelder andre typer musikk. Vi er heldigvis forskjellige og det kan jo være en øvelse i fleksibilitet å høre på musikk som aldri har vært noen favoritt, med et litt åpent sinn? Er det ikke slik Gud møter oss? Han lar oss være forskjellige og like vel er vi elsket og ønsket. Kan vi øve oss litt mer på dette tro, resten av året og til neste år?

Nå er det snart jul og vi feirer Jesu fødsel. Vi feirer minnet om da han ble født, men i enda større grad er det grunn til å feire at Han lever og har levd i 2020 år etter vår tidsregning.

Jeg håper og ønsker at vi alle får en god og fredelig jul! GOD JUL!

Vennskap

Den av bentebingLegg igjen en kommentar

Vennskap kan starte på mange måter. En gang etter at vi hadde flyttet hit vi bor nå begynte jeg å be til Gud om at jeg måtte få en venn, helst en som jeg kunne fortelle om Gud og som jeg kunne være sammen med utenom mine vanlige aktiviteter. Hun dukket opp og det ble et vennskap, litt skjørt, men det varer ennå. Andre vennskap oppstår fordi du er med på de samme tingene og utgangspunktet er felles. Andre igjen er overraskende, kanskje krevende, men så lenge det finnes en gjensidighet er slike vennskap verd å arbeide med. For det skal ikke stikkes under en stol at det kreves noe om du vil ha en venn, men ofte gir det mer tilbake og da er det vel verdt å ta de byrdene som kommer, er det ikke?

Se jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Åp. 3:20

Ordene i sitatet er Gud sin invitasjon til oss om vennskap. Hva gjør du når du er sammen med en venn? Vi gjør noe, tar en kaffe, spiser lunsj eller deler noe som styrker vennskapet. Gud inviterer seg selv inn på et måltid, men jeg eller du må åpne og invitere inn. Har du tenkt på hvor viktig å spise og/eller drikke sammen er når det gjelder å bygge relasjoner. Det kan være fra de mest formelle møter hvor det om ikke annet blir satt fram kaffe og te. Det er en måte å si at jeg vil at vi skal sitte ned, snakke sammen og komme nærmere hverandre, oppgaven vi skal løse, problemet vi skal se nærmere på. Det er en invitasjon til fellesskap. Sier jeg nei til det? Veldig sjelden, for denne måten å nærme seg hverandre på sier noe om kultur, men og noe om det generelt menneskelige – vi vil ha kontakt. Slik er det også med Gud. Han vil ha kontakt, snakke sammen, komme nær. Er dette invaderende? Tja, kanskje, men noen ganger trenger vi, i hvert fall jeg at noen insisterer på en prat, et møte som kan vise seg å bli noe veldig bra. Gud sier: åpne opp for meg, vi kan ta en kaffe og en skive, prate og så ser vi om vi går videre sammen etter dette. Han vil, vil du?

Skal, skal ikke?

Den av bentebingLegg igjen en kommentar

En ny blogg? Det finnes tusenvis av blogger, hvorfor skal jeg skrive en til? Fordi jeg tror jeg kan ha noen ord til oppmuntring. Det er det jeg har lyst til å skrive om til deg, du som mer eller mindre tilfeldig leser dette. Jeg har lyst til å bringe gode ord fra Bibelen og gi deg mine refleksjoner omkring disse.

Soloppgang

Noen dager er slik at det er en fryd å stå opp å begynne dagen, andre er det mer plikt som drar meg opp av sengen slik at jeg heller uvillig går i gang med dagen. Da er det godt med noen vaner, rutiner som får dagen til å falle på plass og hjelper meg til å se lyspunktene – for det er alltid ett eller flere lyspunkt i løpet av en dag.

Lovet være vår Herre Jesu Kristis Gud og Far! Han har velsignet oss med all åndelig velsignelse i den himmelske verden i Kristus, slik Han utvalgte oss i Ham før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulasteligefor Ham i kjærlighet.

Dette leste jeg i Efeserbrevet kapittel 1 og vers 3-4 og jeg ble oppmuntret fordi jeg og vi som tror på Gud og Jesus, er velsignet og utvalgt. Vi er det ikke av oss selv eller fordi vi er så smarte, men fordi Gud ser på sitt skaperverk, oss, gjennom Jesus og da er vi førstevalget, de utvalgte, enten jeg føler meg slik eller ikke.

Det er noe å takke for på en helt vanlig desemberdag.