Denne arien i Messias, oratoriet komponert av Georg Friedrich Händel er for meg den vakreste i dette veldige verket. Teksten er hentet fra Jobs bok og på norsk er det slik.

Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet.

Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud.

Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!

Job 19;25-27

Ganske heftig, ikke sant? Hele oriatoriet er satt sammen av bibeltekster som forteller om Jesu liv og Hans gjerning. Det er det mest oppløftende, dernest er det musikken og det den får meg til å føle og kjenne på. Jeg tenker at slik er det med musikk, den løfter oss og fyller oss med glede og begeistring. Jeg må vel moderere meg litt her for det er langt i fra all musikk som har den virkningen på meg. Jeg elsker klassisk musikk, mens noen av mine venner ikke fatter at jeg orker å høre på den slags og ditto får jeg si når det gjelder andre typer musikk. Vi er heldigvis forskjellige og det kan jo være en øvelse i fleksibilitet å høre på musikk som aldri har vært noen favoritt, med et litt åpent sinn? Er det ikke slik Gud møter oss? Han lar oss være forskjellige og like vel er vi elsket og ønsket. Kan vi øve oss litt mer på dette tro, resten av året og til neste år?

Nå er det snart jul og vi feirer Jesu fødsel. Vi feirer minnet om da han ble født, men i enda større grad er det grunn til å feire at Han lever og har levd i 2020 år etter vår tidsregning.

Jeg håper og ønsker at vi alle får en god og fredelig jul! GOD JUL!