Bekymringer

I disse dager, hvor mange ganger hørte du dette utsagnet i løpet av året som gikk? Ja, du har sikkert hørt det i år og. Disse dagene hvor vi lever med en pandemi og hvor vaksinen er kommet til landet, men vi må fortsatt være tålmodige og vente på vår tur. Det er mange som bekymrer seg for helsa, for økonomien, for store og små hendelser i hverdagen. Jeg kjenner meg godt igjen i bekymringens verden. Jeg kan med letthet bekymre meg over den minste ting; vil det være glatt når jeg skal ut på tur; kommer Heleborusen til å klare seg gjennom denne kulda, hvor lenge må butikkene være nedstengt, når får jeg vaksinen og når skal jeg endelig få gå på konsert igjen? Ja, dette er de nære bekymringene og så kan jeg ta for meg landet og verden, veien ned til den dypeste og mest forkrøplede følelse av fortvilelse og handlingslammelse er kort og brutal.

Men slik behøver det ikke å være, for Bibelen gir både trøst og veiledning, se her:

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Fil. 4; 6 -7

Dette er to vers som jeg stadig minner meg på når jeg er på vei ned i bekymringsgrøfta. Disse versene tilbyr ikke et hokuspokus og så er alt ok, men de hjelper meg til å stanse opp, sortere tankene og så legge det som virkelig teller fram for Gud. Jeg forteller Gud om alt jeg har på hjertet, så sitter jeg helt rolig og så kommer de positive tankene stigende fram fra bekymringståka. Når de mørke tankene prøver å blande seg inn, tar jeg en ny pause, forteller igjen Gud hva jeg har på hjertet og vi blir enige om at det jeg kan gjøre noe med fører til handling og det som jeg per idag ikke kan gjøre noe med, ja, det legger jeg på ventehylla. Om det som ligger på ventehylla prøver å krype ned derfra, er det min jobb og si ifra at denne saken må tilbake til vent. Husk på:

… Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres tanker og hjerter i Kristus Jesus

Fil 4;7

Vann.

I de siste dagene har snøen ligget som et vakkert teppe over landskapet. Snøen er ren, den dekker det meste og landskapet får en særegen mykhet. Det er vann i en annen form. Vann er livsviktig for oss. Fysiologisk kan vi bare klare oss uten noen få dager og drikker vi ikke nok vann kommer hodepine og andre ubehageligheter snikende og vi blir langt i fra den beste utgaven av oss selv.

I Bibelen står det mye om vann, blant annet skjedde store og viktige hendelser nettopp ved vann. I landet der Bibelens folk bodde var tilgang til vann livsviktig og flere av tekstene i Bibelen skriver om tilgang til vann som et stort gode både i fysisk og åndelig betydning.

Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør skal lykkes.

Salme 1,1 -3

Vann gir liv til alt som lever og er et stort gode. Vi som bor på Vestlandet er vant til nesten daglige dusjer, ja, vi nyter jo også soldagene, men når det går for lang tid uten regn blir vi engstelige og savner friskheten regnet gir. Slik er det også med vårt daglige åndelige liv. Vi trenger en daglig dusj for å holde oss friske. Vi trenger å holde oss nær rennende vann slik at vi kan bringe med oss det friske livet som Gud vil gi oss og andre gjennom oss.

men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv

Joh. 4, 14

Dette sier Jesus til den samaritanske kvinnen, men han sier det samme til oss idag, så da kan vi velge å ta imot dette vannet, dette livet som han tilbyr. Vil du?

Min båt er så liten

En dag jeg gikk en tur og så utover fjorden fikk jeg se en liten fiskebåt tøffe innover mot Salhus.

Jeg tenkte med en gang på barnesangen: Min båt er så liten... men fordi jeg ikke lenger er et barn – i hvert fall ikke i alder – ble sangen slik: Min båt er så liten, fjellet så høyt og fjorden så dyp, men likevel: Jesus har grepet min hånd. Som voksen ser jeg mer av bekymringene, mer av det som kan gå galt, det som er vanskelig og som jeg gruer meg for. Jeg kan grave meg ganske langt ned i mulige katastrofer, hvis det er det om å gjøre. Det er her det gjelder å stoppe og velge en annen strategi: Jeg kan gjøre som denne fiskebåten, som antakelig var på et oppdrag eller hadde vært på et. Jeg kan velge å fokusere på oppdraget, tøffe framover i det tempoet som er det rette for meg og vite at det er en trygg havn der framme. Om det skulle dukke opp noe underveis, ja så finnes det en løsning for det også, for jeg tror og holder fast ved at: Jesus har grepet min hånd !

Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.

Salme 73,23

Og et annet vers som kan hjelpe på utfordrende dager:

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

Josva 1,9

Ja, og så er det jo disse dagene hvor livet er en rolig seilas på fjorden…

Ny giv!

Ved et nytt år er det for mange en tradisjon å ta en kikk på året som har gått og deretter finne et nytt forsett eller mål for året som ligger foran. Eller, som også mange gjør, kan man bare legge det som har vært bak seg uten særlig ettertanke og gå løs på året som ligger foran. Det er lett å gå inn i samme sporet som har vært, men 2020 har vært et mer spesielt år enn de foregående. Jeg vil tro at ingen har lyst på et nytt år med sosial distanse, ikke klemme sine nære og kjære eller gå med munnbind. Selv om dette året har begynt med sterke restriksjoner på hva vi kan gjøre, har vi kanskje gjennom øvelse blitt flinkere til å se muligheter i det vi kan gjøre? Innenfor disse rammene kan jeg likevel legge mine mål om å gå ut i naturen, lese mer målrettet og øve meg på å lytte etter hva Gud vil si meg gjennom sitt ord. Ordet jeg leste idag, minnet meg på både å sette meg mål, gjøre det som må til for å nå målet og ikke minst å holde ut.

Idag ble jeg inspirert av denne bibelteksten :

Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.

1. Kor 9;24-27

Se på disse bildene! Hva ser du?

På det første bildet: En drøm om å nå de fjerneste fjelltoppene? Eller det som er helt nær? En vei som gir utsikt og kanskje oversikt og som forsikrer deg om at det er helt greit å ha som mål å komme seg ned på flat mark igjen.

På det andre bildet: Ser du trærne som stenger for sola? Eller er det sola som trenger igjennom trærne og liksom smelter trestammene?

Det er jeg som velger perspektivet, men det er gjenom Guds Ord vi får veiledning og visdom til å ta de rette valgene.