Etter å ha prøvd å stå Telemark for første gang og lyktes, sa en nær og kjær person til meg: Jeg er et naturtalent! Å, hjelpe meg for en selvtillit, tenkte jeg og prøvde så godt jeg kunne å fyre opp under entusiasmen. Det gikk dessverre eller heldigvis ikke så lenge før han fant ut at han var visst ikke det likevel, men den gleden og entusiasmen han viste den gangen har blitt med meg som en påminning om å glede meg over det jeg og andre rundt meg får til.

For hvis du tenker deg om litt, vi er alle et naturtalent,

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Efeserne 2.10

Har du tenkte på at Gud har gitt deg gaver, talenter til å gjøre gode ting for deg selv og for andre. Jeg synes Gud er ganske genial som gir oss gaver, ting vi liker å gjøre og som tjener både meg og folk omkring meg. Denne personen som det viste seg ikke var den nye Sondre Norheim, utviklet seg til å bli en god turkammerat, en som tar sin del av børen når det trengs. Andre har den fine egenskapet til å se behov og møte dem, hjelpe til med store og små ting, være utholdende når ting skal gjøres eller være den som skjønner at nå er det tid for boller og kaffe. Vi er heldigvis forskjellige, men vi er hver på vår måte et naturtalent og så vet vi at skal det bli noe av talentet så må det utvikles, få tid til å vokse og bli det som Gud hadde tenkt til glede for oss selv og de andre. Vi har alle en vei å gå her, men hvis vi oppmunter hverandre så når vi fram til målet.

Bilden 1 tatt av Andreas Kleiva og bilde 2 av Ingrid W Kleiva