Rundt omkring på Vestlandet kan vi se steinhus. Når jeg går mine vanlige turer i nærområdet ser jeg steinhus som blir brukt som løer, noen har hatt en funksjon og har fått en annen, mens andre igjen er på vei mot oppløsning og tilbake til opprinnelsen – steiner på et jorde. Det er folkene som eier disse steinhusene som bestemmer hva som skal skje med dem, fortsette tjenesten men i en annen form eller bli et minne om det som en gang var.
Vi har alle minner og vi eier minnene våre. Vi har noen som er gode og som vi kan se tilbake på med glede. Noen av mine minner ler jeg fortsatt høyt av og gleder meg over, mens andre får meg på gråten og trekker meg ned i anger, dysterhet og sorg. De gode minnene er de som gir meg mot i hverdagen, de som på mange måter får meg til å lengte etter det som en gang var. De vonde minnene er de jeg har minst lyst til å tenke på, men noen ganger har de det med å klistre seg på meg og jeg klarer ikke å vri meg unna dem. Det er da jeg må gjøre noen valg, for hva gjør jeg med minnene? Lar jeg de vonde dra meg ned og holde meg fast i det som en gang var? Eller velger jeg aktivt et annet fokus? Minnene er der, men jeg velger hva jeg gjør med dem. Det høres lett ut, ikke sant? Men det er jo ikke slik, for alle valg krever et arbeid, en aktiv innstilling til hvordan jeg vil leve og bruke mine krefter.
Hør hva Paulus skriver:
Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss tenke slik , alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser anderledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!
Fil: 3;13-16
Jeg velger å gjøre som Paulus i denne saken. Det vil si at jeg øver meg, litt hver dag på å se etter det som kan bli gode minner, være takknemlig for dem og la de som kan trekke meg ned bli liggende.
Og steinhusene – har du sett hvor vakre de er? Minner om arbeid, beslutsomhet, dyktige håndverkere og ressurutnytting.



Så godt å bli mint om at dårlege erfaringar kan vi legge bak oss, og heller sjå framover og vite at Gud har gitt oss framtid og håp :-).
LikerLiker