Har du et sted å bo følger det alltid husarbeid med, til og med når du bor i telt må det ryddes og vaskes ett eller annet. Jeg er ikke av dem som synes husarbeid er en festlig greie. Jeg er veldig fornøyd med meg selv når jobben er gjort, men «gangmila» – å hjelpe meg! Den tiden det tar fra jeg ser at dagens gjøremål er husarbeid i diverse varianter, til jeg faktisk er i gang… Jeg er ganske så kreativ til å finne utsettelser, «gode» og dårlige unskyldninger for ikke å begynne.

Saken er at; om hjemmet mitt skal være et godt sted å være trenger jeg å utføre noe arbeid av den sorten. Jeg har prøvd utsagnet til en treningsguru «Berre gjer da» og det fungerer det, når den mentale helsa er rimelig på topp. Jeg har kjøpt meg en fancy støvkost for å gjøre støvtørkingen morsommere, barnebarna synes den er så superkul at jeg må gjemme den så den ikke skal falle fra hverandre. Jeg har prøvd å ignorere behovet for å gjøre husarbeid, det går ikke så mange dager før mismotet kommer sigende for da er det utrivelig rundt meg. Når jeg er på denne galleien trenger jeg å stanse opp og tenke etter.

Jeg trenger å gjøre husarbeid fordi det for meg er både en fysisk, mental og åndelig rengjøring. Jeg gjør rent i huset, støvet i krokene og i mitt hode blir vasket vekk. For om jeg ikke gjør det, da gror det ned og det er ikke bare hjemmet mitt som tar skade av det, jeg har det faktisk ikke så bra selv heller og egenkjærligheten skal man ikke ta lett på… Jeg sier til meg selv at nå gir jeg dette husarbeidet til Gud og jeg motiverer meg ved å tenke på dette verset:

Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener.

Kolosserne 3;23

Det hjelper å gjøre ting for andre, det tar fokus fra mine egne sure følelser, jeg overtaler meg selv til å tenke anderledes om det som er kjedelig og gjentakende fordi det er en tjeneste for Gud og mennesker jeg bor sammen med. Dessuten – tenk på denne gode følelsen etter på og kanskje noen kommer inn og bemerker at her lukter det friskt. Da er tiden inne for en kopp te og en bok…