Strikking har vært og er en av mine store hobbyer og gleder. Jeg må helst ha flere arbeid på gang for det er forskjellige behov etter hva jeg ellers skal gjøre i tillegg, for å si det slik. Skal jeg se på TV, høre på noe eller skravle må jeg ha et arbeid som ikke krever noen tankevirksomhet. Men det kan ikke bare være enkelt heller. Da må jeg ha strikketøy hvor jeg innimellom må sitte for meg selv, telle masker og stadig sjekke mønsteret om jeg er på rett vei.

Jeg gjør dessverre ofte feil! Da er det bare å rekke opp og begynne på nytt der feilen dukket opp. Jeg klager og bærer meg og oppfører meg slett ikke som en tålmodig person, (noe som jeg gjerne vil fremstille meg som). Når jeg har oppdaget feilen bruker jeg alltid litt tid til å tenke over hvor mye jeg kommer til å irritere meg over den eller om denne feilen vil bli en følgefeil gjennom resten av strikketøyet. Hvis ikke noe av dette er aktuelt så velger jeg å overse den og tenker på den som en hump i veien, men ellers… rekk opp, les nøye og begynn igjen.

Strikking er som livet med Gud og menigheten. Strikkingen er en tråd eller tråder som blir bøyd inn i hverandre. I livet med Gud og menigheten blir vi knyttet sammen gjennom å bruke tid med hverandre, gi rom for hverandre og hjelpe hverandre .

Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium som er Kristus.

Kol.2;2

I en engelsk oversettelse står det

My goal is that they will be encouraged and knit together by strong ties of love. I want them to have full confidence because they have complete understanding of God´s secret plan , which is Christ himself.

New Living Translation Col.2;2

Tenk på det, strikket sammen! Jeg blir helt begeistret! Ja, for strikking er som livet med Gud og i menigheten, en øvelse i tålmodighet og utholdenhet, men også en glede og begeistring når man lykkes med både strikking og relasjonen til Gud og mennesker. Det er praktiske handlinger med en åndelig og sjelelig dimensjon. Kan det bli bedre?