Det er påske, det er begynnende vår. Kjenner du at håpet om en lysere og varmere årstid kommer krypende? Det dukker opp spirer i bed og gåsungene på selja blir litt fetere for hver gang jeg går forbi trærne ved postkassa. Slik er det med våren, det spirer, noe nytt vokser fram. Håpet vokser det og.

Det mange slags håp. Vi sier: Det er von i hangande snøre og håper ofte på noe helt usannsynlig skal skje. Jeg gjør også det. Jeg håper på det ene og det andre, men jeg har jo større håp om noe enn andre ting. Hva gjør jeg med håpet eller det jeg håper på? Tror jeg at mirakelet skal skje og det jeg håper bare skal materialisere seg? Eller tar jeg noen skritt for å legge til rette for at det jeg håper skal skje? Det er vel avhengig av hva jeg håper, men ofte må jeg velge å ta noen steg i tro på at dette er det rette. For eksempel tro, jeg trenger å lese i Bibelen for å bygge opp troen og når håpet er at det jeg leser skal få større betydning for meg eller ha en innvirkning på livet mitt, ja, da er neste skritt å lese og be. Håper jeg å bli venner med noen? Ja, da må jeg gjøre meg tilgjengelig slik at den eller de jeg vil bli venner med blir oppmerksom på meg – helst på en positiv måte…

Jeg håper at påsken skal bli en tid for hvile og refleksjon. Hvile fra det jeg vanligvis gjør og refleksjon over påskens budskap. Påsken har et sjokkerende og befriende budskap. Sjokkerende fordi Jesus måtte dø, befriende fordi jeg og alle som velger å følge ham ble satt fri. I dette ligger Guds plan og beslutning, noen måtte ofres, Jesus var villig til å gi dette offeret. I dette ligger mitt håp og du kan også velge dette håpet.

Håpet om at Gud holder det han lover og at han vil la det skje det som han har sagt, det er mitt sterkeste håp.

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?

Rom 8;24

Håpet er der, klar til å gripes av den som vil.