På en av mine turer i nærområdet gikk jeg forbi to små gutter på pinnejakt. De snakket ivrig sammen om de fine pinnene som de samlet, solen skinte, det var en vakker dag. Jeg stusset litt på at de var alene uten en voksen i nærheten. Det var noe ved dem som gjorde at jeg tenkte: Disse her er ute på en tur de ikke burde være på. Hadde de stukket av fra barnehagen som er like i nærheten? Niks, ingen barn klarer den porten der. Kom de fra ett av husene i nærheten? Nei, disse to karene hadde jeg ikke sett før. Jeg gikk forbi, men så snudde jeg og gikk tilbake. Jeg sa hei og spurte om de var på tur? Ja, det var de, men de visste hvor de bodde, sa de. Jeg prøvde å finne ut hvor, da jeg så en mann komme springende og den ene ropte: «Der er pappa!» Pappa-en så lett desperat ut og takket for at jeg stoppet, men gikk fort over til å forklare guttene at denne turen hadde gjort både han og mammaen veldig redde. Jeg gikk videre og overlot guttene og pappaen til hverandre. Jeg hørte i det jeg fjernet meg at pappaen sa: nå skal dere høre hvorfor….

Så godt det er å ha en far eller en mor som kaster seg rundt og leter etter deg når du ikke er der du skal være! Jeg tenkte på at slik er det med Gud og, når vi vandrer våre egne veier vekk fra ham, så prøver han å finne oss igjen. Han vil ha en pappa-relasjon til oss, en som vi kan ha full tillit til og som finner oss når vi har rotet oss bort. Gud har omsorg for alle sine barn om vi velger ham og livet med ham.

Gutta på tur, hadde tydeligvis ikke snakket om hvor de hadde tenkt seg, bare gått, slik er det også med oss noen ganger, vi bare legger ut på «tur» uten å be Gud om veiledning eller legge saken fram for han. Det kan gå riktig bra, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt behov for en redningsaksjon og Gud har vært der med sin sterke hånd og ledet meg gjennom til jeg har fått fast grunn under føttene igjen.

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem:»Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort. Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Lukas 15;4-7