Alle opplever frykt av ett eller annet slag. Det er både en forsvarsmekanisme og det er et varsel om at noe ikke er som det skal være eller som vi er vant til at det skal være. Det er sunt og bra for oss å føle frykt i noen sammenhenger, men dersom frykt får ta overhånd, blir det den som styrer hva vi gjør og hvem vi er sammen med. Da har frykten blitt en fiende, en som klemmer livsglede og livskraft ut av oss og legger sterke begrensinger på livet vårt og hvordan vi skal leve det.

Mange opplever menneskefrykt. Vi er redde for hva andre tenker om oss, vi er redde for å gå ut av komfortsonen og vi kvir oss for å gjøre noe vi ikke har gjort før. Vi kan være redd for ikke å leve opp til forventninger vi tror andre har til oss og det kan hindre oss fra å gjøre noe som kan være godt for andre og oss selv.

Hva skjer med oss når vi blir redde og frykten holder på å ta over? Noen blir sinte, mistenksomme og musklene spenner seg. Dette er ikke bra for oss i det daglige og det er til hindring for gode opplevelser.

Noen ganger er det en riktig reaksjon å føle frykt og bli redd, men ofte, og jeg er en av dem konstruerer jeg en frykt som på ingen måte er reell.

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

Jes.41;10

I Bibelen står det mange ganger: Frykt ikke! Jesus sier det til disiplene og han sier det i situasjoner der det skjer usedvanlige ting. Hvorfor står det så mange ganger? Gud kjenner mennesket, han vet at vi trenger mange forsikringer om at han har bare gode planer for oss, ingen grunn til å frykte.

Hva gjør så jeg som stadig kjenner på frykt? Jeg øver meg. Hver gang jeg kjenner frykt-tankene komme så tenker jeg på dette verset om å ikke frykte, bli sterk og vite at Gud vil holde meg oppe. Med Guds hjelp kan alt se anderledes ut.