Et nylig besøk på Arboretet på Milde utenfor Bergen fikk meg til å tenke på naturens overflod. Vi gikk igjennom hagen og så på trær og busker som var i ferd med å sprette ut med svulmende knopper og vakkert nytt løv. Vi gikk til Rhododendron avdelingen og det fargesprakende havet av blomster og variasjoner var enormt. Her var det blomstrende busker i alle varianter, noen mye mer overveldende enn andre både i mengde og størrelse. Plantene hadde kommet fra alle verdens kanter der hvor rhododendron vokser og noen hadde blitt kultivert slik at de var tilpasset vekstforholdene her på Vestlandet. Hver enkelt plante var unik og spesiell og hver blomst gikk vakkert inn i et hele for tilsammen å gi dette bildet av overflod. Når du ser nøye etter er hver blomst ganske skjør, men tilsammen gir planten et inntrykk av energi og kraft.

Slik er det med mennesker og. Vi er hver på vår måte spesielle og unike. Noen av oss kan virke skjøre og uten kraft om vi begår feilen å sammenligne oss med hverandre. For Gud er vi like, like verdifulle, unike og viktige og hver enkelt har noe særlig å bidra med.

Se på liljene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset så fint, det som gror på bakken i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!

Luk 12; 27-28

Disse versene minner meg på både Guds oversikt og omsorg og at Han elsker det vakre.

Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt.

Forkynneren 3;11