Langsomeligheten

Det er november, en måned mellom sprakende høst og forventningsfull desember. November er for meg en langsom måned, jeg blir minnet om et dikt av den danske poeten Henrik Nordbrand:

Året har 16 måneder: November

december, januar, februar, marts, april

maj, juni, juli, august, september

oktober, november, november, november, november.

Henrik Nordbrand: Håndens skælven i november

Det er et rart dikt. Når jeg leser det er det noe i meg som protesterer, året begynner ikke i november! Så kommer tanken; hvordan er det å leve med november i fem måneder – om nå året skulle ha seksten måneder? Fem langsomme måneder? Langsomhet kan jo være av det gode, men egentlig er langsomhet vanskelig å leve med. Vi vil ha svar, resultat, løsninger, at situasjoner skal ha en ende eller endre seg og ikke minst må vi erkjenne at vi vil ha forandring – sånn etter hvert om ikke annet. Langsomhet kan være en tilstand av venting, og venting står det mye om i Bibelen.

Vent på Herren, vær frimodig, og han skal styrke ditt hjerte. Ja, bare vent på Herren!

Salme27;14

Skal vi våge å leve i langsomheten, våge å vente, være tålmodig? Det er ikke for pingler, men vi er vel ikke det hele tiden heller?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s