Har du tenkt på hvor mye tid vi bruker på å vente? Vi har nettopp vært igjennom adventstiden, hvor vi har ventet på julen. Så har vi kommet til solsnudagen og vi venter på at lyset skal komme tilbake og gjøre dagene lengre og lysere for oss. Vi venter på at vi kan begynne å så frø og dyrke blomster og grønnsaker. Vi venter på beskjeder, melding, resultater på prøver enten de er medisinske eller andre prøver. Noen ganger er ventetiden en glede, det er noe å se fram til. Andre ganger er ventetiden som et langt mareritt der håp og fortvilelse kaster oss fra de beste til de dystreste utsikter. Det er både lett og vanskelig å vente. Likevel, om du har noen å vente sammen med er det hakket lettere å vente. Da har du noen å dele tankene med, noen vil spørre deg hvordan det går og de vil glede seg med deg når resultatet er godt eller trøste deg når ting ikke blir som håpet.

Gud er vår beste venn i ventetiden og Guds Ord gir håp:

Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land. Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!

Salme 27;13 -14

Være modige og sterke, alle dere som venter på Herren!

Salme 31;25

Se på dette: vær frimodig og sterk. Ja, det trengs både frimodighet og styrke for å vente, men Gud vil være der for å vente sammen med deg og om du ber han vil han sende noen til å vente sammen med deg. Hva eller hvem venter du på?