Her jeg bor er det mange løer, små steinhus og jordkjellere som ligger i kulturlandskapet. Da jeg gikk forbi ett av dem for noen dager siden, så jeg hvor fint det var bygd. Her har noen stått og lagt stein på stein og reist en vegg, brukt krefter og kunnskap i skjønn forening for å lage et byggverk som står gjennom år. Det er vakkert, harmonisk og funksjonelt. På samme måte er det med kunnskap, vi bygger lag på lag og vi legger ned arbeid, ofte både svette og tårer, men kunnskapen vokser og vi vet mer og kan mer enn det vi kunne for noen år siden, til og med måneder, uker og dager. Vi lærer hele tiden – om vi vil og setter noe inn på det. Gjelder dette også i relasjoner? Ja, det gjør det. Kanskje er det skumlere med relasjoner enn andre ting? Kanskje er det mer krevende – det å bli kjent med mennesker, det å overgi seg til et annet menneskes vennskap, omtanke eller mangel på dette? Likevel, ingenting er så verdifullt og viktig som gode relasjoner, nære vennskap, det å kjenne seg som en i flokken. Våge å gå i dybden i en relasjon til andre mennesker, det kan være skummelt, men og det beste som kan skje.

I Bibelen kan vi lese om at vi er en del av Kristi kropp. Alle kristne er en del av denne kroppen. Denne kroppen er satt sammen av mange deler som henger sammen og som har ulike oppgaver og slik er det med oss og.

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Ef 4;15-16

Er du glad for den plassen du har på kroppen? Klarer du å tenke på at hver dag arbeider du med å bringe inn ditt lag av kunnskap, omtanke og kjærlighet til de som trenger det? Vet du, jeg øver meg på dette, litt hver dag. Vi kan jo øve sammen, eller?