For noen dager siden så jeg en reportasje på TV om tilfluktsrom. Dette er det mange som er opptatt av for tiden. Rett etter andre verdenskrig ble det bygget tilfluktsrom i mange nye bygg, men det har man sluttet med og nå står de gamle tilfluktsrommene fulle av ting som skal lagres eller bare rusk og rask. Mange spør seg betimelig nok, hvor er mitt nærmeste tilfluktsrom? Og mange vennlige, informerte mennesker svarer på soiale medier.

Jeg begynte å tenke på både tilflukt og tilfluktsrom. Tilflukt kan være så mange ting. Noen finner tilflukt i naturen, andre i samvær med mennesker, andre i hobbyer eller aktiviteter, men tilflukt er vel det å komme vekk fra det daglige, det som trykker eller skremmer? – og det skremmende er det mye av i disse dager. Hvor tar jeg min tilflukt og hvordan ser det ut der, om det nå er et fysisk rom eller i mitt indre. Er det et sted, en lagerplass fylt av gamle ting og tanker? Eller er det et sted jeg jevnlig oppsøker og finner ro og ly i en urolig tid?

Jeg slår opp i en bibelordbok og teller 30 referanser til ordet «tilflukt» – et viktig ord. Bibelen snakker om Gud og Hans omsorg for oss som et sted, en tilstand å søke tilflukt i. Se bare her:

Bevar meg Gud for jeg søker tilflukt hos deg.

Salme 16;1

Bevar mitt liv og berg meg, la meg ikke bli til skamme, for jeg søker tilflukt hos deg.

Salme 25;20

Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær

Salme 46;2

Gud inviterer til et tilfluktssted, kommer du?