For noen dager siden fikk jeg høre et sitat som har gått igjen i hodet mitt. » Å skrive er å tegne en dør på en ugjennomtrengelig vegg – og deretter åpne den«. Det er Christian Bobin som har sagt dette og for min del kan jeg nikke gjenkjennede til dette utsagnet. Noen ganger er situasjoner, tanker, ord som en ugjennomtrengerlig vegg. Jeg skjønner ingen ting. Derimot om noen er så vennlig og forklarer for meg, viser meg en løsning, så er det som om en dør åpner seg og jeg kan utforske mer av hva dette ordet, denne tanken eller situasjonen betyr. Jeg trenger noen som kan åpne døren for meg, rett og slett. Jeg trenger noen som kan mer og vet mer og kan gjøre klart og tydelig det jeg finner ugjennomtrengelig. Dette minner meg på at Jesus visste at de han etterlot her på jorden ville trenge noen som kunne minne dem om hva han har sagt og gjort.

Men Talsmanen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere

Joh. 14;26

Jeg skjønner virkelig ikke alt som står i Bibelen og det gjorde nok ikke Jesu etterfølgere heller selv om de og vi etterhvert fikk Den hellige ånd. Paulus tok på seg jobben i sin tid og gjorde det grunndig:

Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde. » Og denne Messias», sa han, » er Jesus, han som jeg forkynner for dere»

Apgj. 17;2-3

Paulus gjorde det for de han møtte, slik kan vi hjelpe hverandre ved å snakke og skrive for å forstå mer og bedre. Det er som å gå langs en vei, vi ser ikke hele veien, bare et lite stykke om gangen og underveis kan vi gjøre fine oppdagelser.