Jeg var i Rosendal for et par dager siden, på en kammermusikkfestival med Ludwig van Beethoven og hans musikk som tema. Det var grøssende flott! En foreleser fortalte om krisen Beethoven opplevde i 1802 da han var på sitt årlige opphold i Heiligenstadt. Det var på den tiden han begynte å miste hørselen og det hadde blitt klart for ham at hørselen bare kom til å bli dårligere. Dessuten han hadde vært plaget av grusomme magesmerter og fordøyelsesbesvær gjennom lang tid. Livet var ikke bra, en pianist og komponist uten hørsel, hva er det for et liv? Han kjemper med seg selv, skal han ta livet av seg eller skal han fortsette å leve, tross alt? Han skriver et brev til brødrene sine der han sier at livet ikke er verdt å leve, men han har en oppgave, han har fortsatt musikk som må bli skrevet, så han velger livet tross den økende døvheten og de uutholdelige smertene. Dette brevet kaller han «Heiligenstadt testamentet» og vi vet at det er etter denne beslutningen han skriver de fantastiske symfoniene og mange andre vidunderlig vakre verk.

Jeg tenkte på Beethoven og hans valg. Jeg ble minnet om Paulus som også hadde veldige plager, som ønsket å dø, men som så det som sin plikt å bli i live fordi han på ingen måte var ferdig med det han skulle gjøre. De to hadde vært sitt utgangspunkt og syn på livet, men de hadde begge en visjon for livet sitt og den tjenesten de hadde. De brukte gavene sine og ga ikke opp.

Å leve er for meg Kristus, og døden en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. Og fordi jeg er trygg på dette vet jeg at jeg skal bli i live, ja bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen.

Fil; 21 -25

Nå er vel ingen av oss en Beethoven eller en Paulus, men vi har alle noe vi skal gjøre, noe som er vår oppgave, noe som er viktig at nettopp du eller jeg gjør. Da gjelder det å velge det rette, tross alt som kan være ubehagelig eller komme i veien. Det er alltid hjelp å få om vi ber om det…