I natt ble jeg liggende å tenke på et logistikkproblem. Hvordan skulle jeg få person A til sted B når person C burde komme seg til plass D på omtrent samme tidspunkt? Dessuten skulle begge personene tilbake til utgangspunktet på forskjellige tidspunkt og med bare en bil til disposisjon. Det ble mye snuing før jeg innså at dette er virkelig ikke en måte å tilbringe natten på, jeg burde sove. På det tidspunktet var jeg så våken at jeg ikke fikk sove . Jeg vet at da hjelper det ofte å be, for da sovner jeg. Jeg ber ikke om å få sove, men om alt mulig annet, for da er jeg helt sikker på å få sove. Denne gangen ba jeg om å få sove, det skjedde ikke umiddelbart, men i stedet begynte jeg å tenke på det med å få bønnesvar.

Vi ber ofte om konkrete ting. Vi ber for folk og relasjoner. Vi ber om hjelp til å løse det ene eller det andre som ligger foran oss. Vi får ikke alltid svar med en gang, men når svaret kommer er det alltid i rett tid. Selv om jeg kan synes at det drøyer noe voldsomt, så er tidpunktet for svaret alltid bedre enn det jeg kunne forestille meg. Altså, en optimal logistikk! En dame jeg ble kjent med for mange år siden sa, : «Jeg har etterhvert lært meg å be: Herre, gi meg svar, men i din tid, ikke i min tid og la meg holde ut mens jeg venter.» Jeg vet, dette er ikke lett, men det gjelder å holde ut.

Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.

2. Pet;3:9

men så har vi noen nødsitusjoner hvor det eneste som ser ut til å nytte er å gjøre som David:

Men jeg er hjelpeløs og fattig. Skynd deg Gud! Du er min hjelp, du berger meg. Herre drøy ikke lenger!

Salme 70;6

I går gikk jeg en tur på et sted det er lenge siden jeg har gått. Jeg så på forandringene som hadde skjedd og jeg husket fine samtaler og hyggelige treff jeg hadde hatt på akkurat denne veien. Det kan være en blandet følelse å gå nedover Memory Lane. Det er en glede å minnes de gode stundene, de fine møtene, vakre ting jeg har sett, men så er det disse vanskelige minnene…

Det er minner som det gjør vondt å tenke på, unnlatelser som er begått, feil som er gjort, rett og slett dumme ting jeg selv har gjort eller andre har gjort mot meg. Dette er minner som jeg helst skyver unna og ikke vil tenke på. Det kan være en strategi, men minnene og tankene vil være der og dukke opp på de mest ubehagelige tidspunkt og sårene kan kjennes lite ferske ut som da hendelsen fant sted. Lar jeg disse minnene bare ligge skaper de sår, og verk, men tar jeg dem fram, bearbeider, tilgir både meg selv og andre, ja da kan de virkelig bare bli skygger som gjør bildet av mine erfaringer dypere og mer mangfolding. Det er en lettelse å vite at jeg kan legge av alt ved å be og ved å lese disse oppmuntrende ordene:

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

2. Kor.5;17

Jeg kan legge gamle synder og dumheter bak meg og velge å fokusere på de gode minene og ikke minst på at jeg er en ny skapning i Kristus! Det gir håp og nye muligheter!

Fikk du et påskeegg i påsken? Et egg fylt med søte biter til glede for den som fikk og minst like mye for den som ga. Det ble ikke så mange påskeegg her i huset, men søte biter har det med å dukke opp når det er noe som skal feires. Det fikk meg til å tenke på den nydelige filmen Forest Gump, hvor hovedpersonen sitter på en benk og spiser sjokolade. En dame setter seg ved siden av ham og han sier: «My mama always said: Life is like a box of chocolate, you never know what you´ll get». (Mamma sa alltid: Livet er som en boks sjokolade, du vet aldri hva du vil få). Tenk etter: er det ikke ofte slik at vi vet ikke hva som er rundt neste sving eller for å holde oss i konfektboksen, vi vet ikke hvordan neste bit vil smake. Surt eller søtt.

Det er vel derfor dikteren Mads Nielsen (1879-1955) skrev «Hver dag er en sjelden gave en skinnende mulighet» – en sang som minner oss om muligheten som ligger i dagen i dag og dagene som ligger foran oss.

Det handler om tro, tro på at neste bit er søt og god, neste hendelse vil være til glede og ikke til sorg, slik blir vi daglig trent til å ha tro og tillit til at Gud vil det beste for oss, alltid.

Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. (Hebr.11;1)

Uten tro er det umuligå være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Hebr.11;6

Slik kan vi daglig både øve oss på å ta dagen slik den er og ha forventning til det som kommer.