Vi går inn i mai måned, en måned med feiringer nesten hver uke, med håp om fest og moro både titt og ofte. De fleste av mai-dagene er heldigvis hverdager, men når disse festdagene nærmer seg, er det vel flere av oss som håper på en invitasjon eller tenker på om man burde invitere noen? Ikke alle invitasjoner er like kjærkomne, noen kan jeg bruke ganske mye tankekraft på hvordan jeg kan vri meg unna, men som regel er invitasjoner en ren opptur. Jeg husker i min ungdoms dager da det å stå uten en invitasjon, en avtale av ett eller annet slag nærmest var en katastrofe. Slik er det ikke lenger, heldigvis, men jeg skal ikke underslå at å få en invitasjon alltid er kjekt. Heldigvis er i hvert fall noen av maidagene offentlige festdager der man kan møte opp uten en særlig invitasjon og det tar jo vekk litt av «invitasjonsstresset». Da jeg leste i Bibelen i dag kom jeg over dette verset:

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Joh.1;12

I dette verset er det Jesus som inviterer seg til oss, en generell invitasjon som gjelder alle: Ta imot Jesus, så bli du et Guds barn. Det er ingen krav knyttet til dette, bare et tilbud. Kanskje for godt til å være sant? Slike har vi jo lært å være skeptiske til, men ikke denne gangen. Hver enste del av dette tilbudet er sant og vel verdt å ta imot, kanskje for deg og?