Når jeg skal skrive et innlegg på denne siden pleier jeg å ha notert en tanke, et biblevers eller sitat som jeg drodler litt rundt. Det er rett og slett forunderlig at nesten hver uke dukker det opp en tanke som jeg har lyst til å dele med dere. Det er kjekt og det hjelper meg til å holde «utkikk» etter noe å dele, noe å fortelle. Denne uka derimot har bare difuse tanker vandret gjennom hodet mitt, helt til jeg en dag kom på at dette skal jeg skrive noe om. Joda, jeg tenkte at nå har jeg det, men skrev jeg det ned? Nix! Og fordi jeg ikke skrev ned denne kjekke vesle tanken, så stakk den av og lot dette grå, difuse, tanketomme hullet bli fylt av ingenting. Jeg vet jo det at slik som hodet mitt fungerer så må ting skrives ned – og når jeg ikke gjør det, ja så flykter alle tanker – med mindre de virkelig har satt seg fast.

Så da jeg klamret meg til tredemøllen idag tenkte jeg at nå gjelder det å holde seg fast, for det gikk litt brattere og raskere enn jeg var helt komfortabel med. Så kom jeg på at selv om tankene mine glipper og de gode ideene uteblir så står Guds Ord fast. Det kan jeg alltid vende tilbake til igjen og igjen og finne oppmuntring og trøst.

Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den overlevering dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss. Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud vår Far, han som elsket oss og ga oss en evig trøst og et godt håp i nåde, må han trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale! 2.Tess.2:15-17

Guds Ord hjelper meg til å holde fast i det viktigste og når jeg gjør det, så letter faktisk tåka på andre områder også – det bør prøves…