Har du kommet over et barn eller to som har kommet seg opp på krakken foran oppvaskkummen, klart å nå fram til vannkranen og står i frydefull stillhet og fyller opp det som måtte være av beholdere i kummen? De tar for seg kopper, boller, glass og det som har en krumning i seg som kan fylles og lar vannet renne. De heller ut og, men det er bare for å begynne å fylle på nytt. De står der helt til hendene er iskalde og skrukkete eller en voksen kommer og fjerner dem fra stedet – utholdende med andre ord.

Hva er det med denne gleden over å fylle i ting? Jeg snakket med noen smarte damer for noen dager siden og kom blant annet inn på mindfullness, der man skal tømme hodet og tankene. Jeg trodde at dette hadde med meditasjon å gjøre, men ble minnet om at i kristen meditadjon skal man fylle hodet med Guds Ord, altså det motsatte.

Da begynte jeg å tenke på om Gud i sin visdom har lagt ned i oss fra begynnelsen – fryden ved å fylle, kjøre på med vann, godhet, kjærlighet, glede og fred til den renner over? Tenk igjen på barna du har sett som heller ut, fyller i og driver på – er det begynnelsen på å kjenne gleden ved å bli fylt av Gud og hans Ord?

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden

Ef 5;18

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

Kol 3;16 -17

Guds Ånd minner oss om hans Ord og Ordet minner oss om alt det gode han har for oss, om vi lar oss fylle.