Jeg har så uendelig mye å være takknemlig for! Det er bare å ramse opp og enda er jeg sikker på at jeg har glemt en god del eller ikke kommer på at dette også er noe å være takknemlig for. – Men, selv jeg eller vi som lever i Norge og har trukket gull-loddet har våre byrder. Vi har våre egne og kanskje vi er så heldige at vi får bære noen andres byrder en stund. Et av mine favorittdikt er av Jan Magnus Bruheim:

Um å bera

Skapte er vi te bera
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen.

Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.

Stor og verdfull er sorgi
som ikkje kan delast av andre.

Men fatigsleg, liti og arm

er den glede
som du vil ha åleine.

Hjelpelaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.

Lik tre utan sevjestraum
turkast han inn –

Den mannen ber tyngste børi
som ingen ting har å bera.

Uansett om det er egne eller andres byrder vi bærer så trenger vi hvile. Vi trenger å legge av det vi bærer på og samtidig vite at det vi må bære kan vi, om vi tenker etter, legge av enten for alltid eller i det minste for en stund slik at sinn, ånd og kropp kan hvile og restitueres til neste bør kommer vår vei. Bruheim sa det på sin måte, i Bibelen finner vi Guds måte:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for dere sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.

Matt.11;28-30

Jada, jeg er på slanker´n igjen for jeg vet ikke hvilken gang. Sånn er det med damer som lett legger på seg, vi driver på og skal ned noen kilo både titt og ofte. Hvorfor gjør jeg dette? Det er jo en plage for både meg og ikke minst omgivelsene. Jeg har tenkt litt på det, hva er grunnen? Helsemyndighetene forteller oss at vi blir stadig tjukkere, men er det nok for meg? Nei, for min del handler det om at jeg vil orke å herje rundt med barnebarna og jeg vil ha nok energi til å være ute blant folk. Altså: helsa er viktigst og som det står i Bibelen:

Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1. Kor. 6;19-20

Hvordan kan jeg ha dette som mål? Jo, ved å ta vare på kroppen både ved å redusere belastningen og ved å holde meg i aktivitet. Tenker Gud på slanking? Tror ikke det er hovedfokus, men at vi skal ha det godt! Vi kan lese om mat, spising, og glede over et måltid flere steder i Bibelen:

Kom alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom og kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spsie det som godt er, og fryde dere over fete retter. Vend øret hit og kom til meg så skal dere leve! Jeg vil slutte en evig pakt med dere, min godhet mot David står fast.

Jes 55;1-3

Gode ord om gode løfter og de fete rettene kan vel like gjerne være av den åndelige og sjelelige typen? Eller…

Sommeren er for mange tiden for å besøke familie og venner. Vi avtaler, gleder oss og prøver å tenke på hva som kan være belastende både for vertskapet og vi som skal komme på besøk. Det er ikke bare enkelt å bli revet ut av sine deilige vaner og måtte ta hensyn til andre som plutselig har invadert huset, legger ting både her og der og tar plass. Samtidig overstråler gjensynet, gleden over å enda en gang å få være sammen, se hverandre fysisk og snakke sammen gjennom dager og lange, lyse kvelder, disse egentlig minimale ulempene.

I sommer var vi en tur til Arendal på besøk til familien. Hver kveld satt vi ute og så mot vakre Torungen fyr og kjente sommernatten senke seg. Det var utrolig vakkert, men litt kaldt og. Faktisk så kaldt at vi hentet et stort teppe, lot meter´n fare og krøp godt sammen. «Ja, nå har vi teppefellesskap», sa vertinnen og så lo vi litt av det.

Etterpå tenkte jeg på at slik er fellesskapet også, tett, varmt og vi deler.

Det er bedre å være to enn en; de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp. Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm? Om en blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort.

Forkynneren 4; 9-12

Fellesskap, enten det nå er under et teppe en kjølig sommerkveld eller når vi møtes i forskjellige sammenhenger, handler om å dele, være nær og være oppmerksom. Det krever litt, mer gir uendelig mye mer.