Jeg har så uendelig mye å være takknemlig for! Det er bare å ramse opp og enda er jeg sikker på at jeg har glemt en god del eller ikke kommer på at dette også er noe å være takknemlig for. – Men, selv jeg eller vi som lever i Norge og har trukket gull-loddet har våre byrder. Vi har våre egne og kanskje vi er så heldige at vi får bære noen andres byrder en stund. Et av mine favorittdikt er av Jan Magnus Bruheim:

Um å bera

Skapte er vi te bera
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen.

Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.

Stor og verdfull er sorgi
som ikkje kan delast av andre.

Men fatigsleg, liti og arm

er den glede
som du vil ha åleine.

Hjelpelaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.

Lik tre utan sevjestraum
turkast han inn –

Den mannen ber tyngste børi
som ingen ting har å bera.

Uansett om det er egne eller andres byrder vi bærer så trenger vi hvile. Vi trenger å legge av det vi bærer på og samtidig vite at det vi må bære kan vi, om vi tenker etter, legge av enten for alltid eller i det minste for en stund slik at sinn, ånd og kropp kan hvile og restitueres til neste bør kommer vår vei. Bruheim sa det på sin måte, i Bibelen finner vi Guds måte:

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for dere sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.

Matt.11;28-30