Du har vel også hatt en flue på vinduet? En illsint, surrende flue som antakelig vil ut eller i hvert fall vekk fra dette stedet. Tanken slo meg: sånn er jeg også av og til. Sint eller forvirret med mye armer og bein og ute av stand til å komme meg løs og få gjort det jeg egentlig skal.

Jeg som ser flua vet at om den holder seg litt i ro, vil jeg åpne vinduet ut til frisk luft og frihet, men flua ser ut til å være helt ute av fokus når det gjelder den muligheten. Det er som om den har en diger steinmur foran seg som er umulig å forsere.

Er jeg sånn og? Bare fokusert på meg og mitt og den hindringen som akkurat nå er foran meg? Det ser ofte slik ut, og særlig når jeg har en utfordring foran meg som jeg selv eller noen andre har lagt på meg. Jeg som er blitt reddet ut av mange pinlige og vanskelige situasjoner av snille og gode mennesker som har kommet min vei, burde vite at redningen som oftest ikke er langt unna. Jeg som egentlig vet at om jeg forhholder meg i ro og tar et steg tilbake, vil se nye muligheter og løsninger på det jeg står oppe i. Ikke minst jeg som vet at det nytter å be! Like vel…

For noen dager siden ble jeg minnet på dette fantastiske løftet:

Herren skal stride for dere og dere skal være stille

2. Mos. 14,14

Så enkelt, så vanskelig, men jeg øver, stadig vekk.