Denne setningen er hentet fra en nydelig novelle av Alf Prøysen. Novellen heter Je og handler om en gutt som plutselig oppdager seg selv som individ. Det er noe forunderlig og betagende ved den første oppdagelsen at hver enkelt av oss er et helt menneske med vår egen vilje, tanker og en historie som blir skapt etter hvert som livet tar oss videre.

Men vi lever ikke alene og når jeg blir altfor opptatt av meg og mitt, og det individuelle blir målestokken for livet, da er ikke livet så bra. Her en dag tenkte jeg på hvor mye bedre jeg har det når jeg er opptatt av andre. Når jeg ikke fokuserer på mitt avgrensede liv, men heller ser utover og deltar uten så veldig mange vurderinger om saken tjener meg og mitt.

Den ene strør ut og får enda mer, den andre holder tilbake mer enn rett er, og det blir likevel bare fattigdom. Den som sprer velsignelse skal trives. Og den som lesker andre han blir selv forfrisket.

Salomos ordspråk 11; 24-25

Det handler egentlig bare om å løfte blikket, se skjønnheten i omgivelsene og folkene vi kan møte, sånn rett utenfor døra. Da ligger kanskje mulighetene rett der foran deg.