Vi har hatt invasjon av mus på hytta! Vi kunne ikke reise dit, men gode hjelpere har trådt til og det har blitt ryddet og vasket, men likevel… Jeg tenkte meg det verste og jeg var sikker på at musene, eller var det rotter, var av gigantstørrelsen. De vokste faktisk mens jeg tenkte på dem! Etter en periode med bekymringer, fantasifulle katastrofer som kunne ramme oss når vi kom dit, ble jeg minnet på dette verset i Bibelen:

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! de sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene! Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? Se på lijlene, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset så fint, det som gror på bakken i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende.

Luk; 12; 22- 28

Tar jeg dette ordet på alvor er mine bekymringer som et lite puff. Likevel bruker Gud mange ord for å understreke at vi har absolutt ingen grunn til bekymring om vi legger dem fram for ham og lar hans nåde og omsorg gå over både bekymringene og vårt liv.