Er trening ett av dine nyttårsforsett? Da er du ikke alene. Mange har til og med «trene mer» som et forsett. Mange trener ute i naturen, jeg er av dem som går på treningsstudio og må ha et program, en avtale med noen eller helst en som skriker til meg for at jeg skal orke å røre på meg. Dersom jeg ikke har avtalt med noen for å gå og trene bruker jeg veldig mye tid til å argumentere med meg selv om hvor trøtt jeg er eller at det slett ikke passer nå. Derimot om jeg har en avtale med noen, ja, da er det ikke spørsmål, jeg hiver på meg og møter opp presis og er i grunnen fornøyd med det. Jeg som sitter mye stille, som elsker å sitte stille, har godt av fysiske trening. Vi har fått en kropp og vi som har en som stort sett fungerer er blant de heldige. Uansett bør vi ta vare på den kroppen vi har, det står det til og med i Bibelen:

Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1.Kor.6;19-20

Samtidig kan det bli mye fokus på kropp og trening. Alt med måte, sies det. Om jeg trener kroppen, så er det andre deler av meg jeg også må trene for vi har både sjel og ånd som trenger sitt. Hjernejogg, for eksempel. Ikke bare lese feel-good romaner, men noe som utfordrer hjernen. Gudsfrykt, kan jeg øve meg i det? Absolutt, for gudsfrykt er nyttig til alt står det skrevet:

For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.

1. Tim.4;8

Hva skal du trene dette året?

Her jeg bor er det mange løer, små steinhus og jordkjellere som ligger i kulturlandskapet. Da jeg gikk forbi ett av dem for noen dager siden, så jeg hvor fint det var bygd. Her har noen stått og lagt stein på stein og reist en vegg, brukt krefter og kunnskap i skjønn forening for å lage et byggverk som står gjennom år. Det er vakkert, harmonisk og funksjonelt. På samme måte er det med kunnskap, vi bygger lag på lag og vi legger ned arbeid, ofte både svette og tårer, men kunnskapen vokser og vi vet mer og kan mer enn det vi kunne for noen år siden, til og med måneder, uker og dager. Vi lærer hele tiden – om vi vil og setter noe inn på det. Gjelder dette også i relasjoner? Ja, det gjør det. Kanskje er det skumlere med relasjoner enn andre ting? Kanskje er det mer krevende – det å bli kjent med mennesker, det å overgi seg til et annet menneskes vennskap, omtanke eller mangel på dette? Likevel, ingenting er så verdifullt og viktig som gode relasjoner, nære vennskap, det å kjenne seg som en i flokken. Våge å gå i dybden i en relasjon til andre mennesker, det kan være skummelt, men og det beste som kan skje.

I Bibelen kan vi lese om at vi er en del av Kristi kropp. Alle kristne er en del av denne kroppen. Denne kroppen er satt sammen av mange deler som henger sammen og som har ulike oppgaver og slik er det med oss og.

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Ef 4;15-16

Er du glad for den plassen du har på kroppen? Klarer du å tenke på at hver dag arbeider du med å bringe inn ditt lag av kunnskap, omtanke og kjærlighet til de som trenger det? Vet du, jeg øver meg på dette, litt hver dag. Vi kan jo øve sammen, eller?

Har du tenkt på hvor mye tid vi bruker på å vente? Vi har nettopp vært igjennom adventstiden, hvor vi har ventet på julen. Så har vi kommet til solsnudagen og vi venter på at lyset skal komme tilbake og gjøre dagene lengre og lysere for oss. Vi venter på at vi kan begynne å så frø og dyrke blomster og grønnsaker. Vi venter på beskjeder, melding, resultater på prøver enten de er medisinske eller andre prøver. Noen ganger er ventetiden en glede, det er noe å se fram til. Andre ganger er ventetiden som et langt mareritt der håp og fortvilelse kaster oss fra de beste til de dystreste utsikter. Det er både lett og vanskelig å vente. Likevel, om du har noen å vente sammen med er det hakket lettere å vente. Da har du noen å dele tankene med, noen vil spørre deg hvordan det går og de vil glede seg med deg når resultatet er godt eller trøste deg når ting ikke blir som håpet.

Gud er vår beste venn i ventetiden og Guds Ord gir håp:

Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land. Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!

Salme 27;13 -14

Være modige og sterke, alle dere som venter på Herren!

Salme 31;25

Se på dette: vær frimodig og sterk. Ja, det trengs både frimodighet og styrke for å vente, men Gud vil være der for å vente sammen med deg og om du ber han vil han sende noen til å vente sammen med deg. Hva eller hvem venter du på?

Et nytt år har nettopp kommet i gang. Vil det bli et godt år? Er du forventningsfull og glad? Kanskje forventer du deg ikke noe godt, men ser dystert mot tiden som kommer? Her er vi forskjellige og vi har med oss ulike erfaringer. En ting er sikkert, tiden kommer og med den får vi som oftest muligheter til å velge og si ja eller nei til det nye. Vi kan i hvert fall velge hvordan vi vil forholde oss til det vi skal møte i framtiden. Prøver jeg å være positiv og takknemlig for det jeg får oppleve? Eller er jeg så avventende at jeg går glipp av det gode som tiden vil bringe?

Jeg synes begynnelser er spennende. Det er liksom ikke måte på hva man kan få til bare ved at det er noe nytt som begynner. Jeg liker å begynne på en ny bok, skrive på et nytt ark, kvesse en ny blyant og og legge til rette for at noe nytt kan ta til. Men før jeg kan begynne på noe nytt, må jeg avslutte det gamle. Akkurat det er jeg utrolig dårlig til. Jeg har bare lyst til å hoppe rett i det nye og kjøre på. Men ved å ta en liten stund og reflektere på det som var, ta med meg de gode lærdommene og la det andre ligge, så er jeg kanskje bedre utrustet til dagene som kommer? Tja, ja, jo, kanskje – hvis jeg klarer å la det dumme som hendte, flausene og de pinlige situasjonene ligge… Det er vel her fallgruven er?

Bibelen er oppmuntrende i så henseende, se her:

Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenk på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.

Jes;18-19

Altså, legg bak deg det som var, se framover og gled deg, noe nytt er på gang!