Har du hørt det før? Ja, alt må komme til sin tid. Det rette øyeblikket, det rette ordet i rett tid. Hvordan vet jeg at det er rett ord eller rett handling i rett tid? Jeg vet ikke, jeg kan bare håpe. Noen ganger er jeg heldig og sier det rette, gjør det rette akkurat når jeg skal. Dessverre er slikt heller unntaket enn regelen og det er da jeg lurer på om jeg kan øve meg på å bli «heldig» litt oftere.

Å si det rette handler ofte om å lytte. Hva er det denne personen sier, hva er det som ligger bak og trykker på? Hvordan kan jeg være til hjelp slik at mine ord ikke sårer eller ødelegger? Kanskje ved en mer aktiv lytting? Noen har påpekt at Gud skapte mennesket med en munn og to ører. Var det for at vi skulle lytte dobbelt så mye som vi prater? Tenke over det vi hører før vi setter i gang med mer eller mindre gode råd? Jeg tror det er slik. Det kan virke som om vi er redd for tausheten, men taushet, stillhet kan gi en god pause, klarhet til og med, i det som skal sies etterpå.

Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke

Ordspråkene 1;5

Som epler av gull i et smykke av sølv er ord som blir talt i rette tid

Ordspråkene 25;11