Når du reiser på ferie regner jeg med at du låser alle dører, lukker vinduene og passer på at ingen skal kunne bryte seg inn. Kanskje du til og med har en god nabo som ser etter at alt er i orden med huset ditt så lenge du er bortreist? Jeg er så heldig at jeg har en god nabo som henter posten og ser etter at alt er slik det pleier. De er våre husvoktere og det er jeg takknemlig for. Når vi er bortreist er det å ha en vokter et gode, men ville jeg være like begeistret om naboen så det som sin plikt alltid å sjekke hva jeg driver på med også når jeg er hjemme? Det kommer an på forutsetningene. Hvis jeg har invitert naboen til å sjekke innom, «holde litt styr på meg» rett og slett, ja da er saken en annen. Hvis nå naboen blir litt vel ivrig i tjenesten, vil jeg da huske at jeg inviterte til dette? Slik at jeg ikke irriterer meg, men er takknemlig? Det er en fin balanse mellom å være en hjelpsom og en plagsom vokter. Når jeg inviterer Gud inn i mitt liv inviterer jeg ham også til å holde styr på meg. Det vil si at han vil minne meg på ting jeg burde gjøre og ting jeg burde avstå fra. Dette er både gode og plagsomme påminnelser. Jeg trenger å minne meg selv på at dette har jeg lagt opp til selv, at det er et gode for meg. Når jeg ergrer meg vet jeg at det er jeg som må gjøre en forandring. Det er det beste for meg, selv om det ikke kjennes ut slik i øyeblikket. Belønningen kommer senere, helt sikkert!

…Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves

Salme 127;1

Du er mitt skjul, du vokter meg for trengsel; med frelses jubel omgir du meg. Sela

Salme 32;7