Hvordan reagerer du når du får et råd? Blir du glad, takknemlig, sur, sint, kanskje til og med fornærmet? Tenker du: komme her og … tro at du vet bedre enn meg…!!! For min del handler reaksjonen dessverre om hvem er det som kommer med rådet og i hvilken sammenheng det kommer. Når råd kommer der jeg absolutt ikke har bedt om det eller når jeg føler at rådgiveren egentlig sier: jeg vet bedre enn deg. Ja, da kan jeg gå kraftig i lås og bli usannsynlig sur. Jeg kjenner skamrødmen kommer sigende bare jeg skriver dette. For jeg vil så gjerne være litt mer imøtekommende eller i hvert fall ikke ta helt av når rådene kommer, enten de er bedt om eller ikke.

I Bibelen leser vi om at det er viktig med rådgivere:

Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de framgang

Ordspråkene 15;22

Det er viktig å tenke på – ikke avvise alle råd fordi de kommer fra en «feil» person. Kanskje jeg kan oppdage noe viktig, noe jeg ikke har tenkt på før? Det handler vel også like mye om mottakeren som av rådgiveren?

Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap

Ordspråkene 21;11

Det hadde selvsagt vært stas å kunne ta imot råd med sinnro og vurdere dem før de blir fulgt eller forkastet. Jeg er under opplæring og jeg minner meg på at Jesus er den ultimate rådgiver, han trenger seg ikke på og jeg kan be om råd når jeg trenger det.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herrdømmet er på hans skulder og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig far, fredsfyrste.

Jes. 9;6