Vi er svært opptatt av været. En dag sa jeg til husbonden: Idag skal det bli sky bak en sol! Han lo godt da og sa: det er umulig, den må i tilfelle være foran. Ok, jeg sa selvsagt det omvendte av hva jeg mente. Det skulle være «sol bak en sky» og det er et fenomen vi kjenner godt til. Så begynte jeg å tenke: er det slik at dette var en helt løsrevet forsnakkelse? – liksom hentet ut av lufta eller sier det noe om hvordan jeg tenker? Når det er «full sol» i livet mitt ikke en mørk sky av bekymring i nærheten en gang, er det da slik at jeg klarer å finne noe å bekymre meg for? For eksempel: Vi er friske nå, men vi kan bli syke. Ja, det er klart vi kan, men skal jeg la den tanken overskygge faktum at jeg og vi er friske, har det bra og er i stand til å nyte livet? Og om vi nå skulle bli syke: – er ikke Herren vår lege og finnes det ikke gode og kompetente leger? Lar jeg disse tankene styre livet mitt, slik at jeg alltid har en viss porsjon bekymring som jeg sleper med meg? I mine beste stunder vet jeg at dette er virkelig tullete og at det er en helt unødvendig byrde, men så er det dette med å ta tak i disse tankene da og avsløre dem. Her har jeg noe å innta, kanskje du og? Det finnes mange gode råd for å takle slike tanker og følelser, men de beste finner vi i Bibelen:

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

2. Kor 10;4-5