Jeg hadde sett det en stund, blekket i fyllepennen min minsket, men den skrev fortsatt og siden det alltid er en del søl med å fylle pennen ventet jeg til siste dråpe var skvist ut. Blekket tok slutt, midt i en skriveøkt, selvsagt, og en annen penn måtte hentes. Skriften ble preget av at jeg skrev med en annen penn og en annen farge, det var i det hele tatt så tydelig at jeg hadde latt tilfeldighetene råde. Nå var ikke dette et veldig viktig dokument og det var bare til privat bruk, men jeg funderte litt over dette her med å la ting, tanker, følelser bli tømt. Hva skjer da? Jo, ting tørker inn og det blir enda mer styr for å få det igang igjen. Det samme skjer med relasjoner. Lar vi relasjonen «gå tom», ja, så tørker den inn og da skal det litt innsats til for å få den gode kontakten igjen.

Dette gjelder også relasjonen til Gud og hans Ord. Når vi har et daglig inntak av Ordet og en god prat med ham, ja så er det mye som er lettere i livet. Lar vi derimot relasjonen tørke inn, vet vi at da er det mange motkrefter som gjør veien til Gud tung og full av motstand. Da trenger vi noen som kan hjelpe oss igjennom slik som Paulus ba for Efeserne:

Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med alle de hellige bli istand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Ef 3; 16-19

Når vi blir fylt opp igjen håper jeg at vi alle går fra tørke til full foss, ikke sant?