Du har vel en eller annen gang «falt i fristelse» for ett eller annet. Det er egentlig et rart uttrykk for vi «faller» vel egentlig ikke? Hvis noen faller pleier vel de fleste av oss å si «stakkars deg, gikk det bra?» Men når det gjelder å falle i fristelse så smiler vi kanskje gjenkjennende og tenker at det har jeg gjort også, mange ganger. Du har sikkert sett eller hørt reklamen, «det er bare å la seg friste» og hvorfor skal vi det? Er det ikke nettopp for å «falle for fristelsen»? Hva er det så galt med å gjøre nettopp det? Kanskje ingenting, eller kanskje alt? Jeg har tenkt på at når jeg faller for en fristelse, så er det noe jeg helst bør unngå å gjøre, ellers er det jo ingen fristelse. Jeg bør ikke spise for mye usunne ting, jeg bør ikke bruke for mye penger på klær jeg egentlig ikke trenger, jeg bør ikke sitte i lange tider å surre rundt på sosiale medier osv, osv. Men så faller jeg for fristelsen og gjør det likevel. Hva skjer da? Jo, jeg gir fra meg kontrollen, jeg lar følelsene styre meg, jeg lar «omstendighetene» ta valgene for meg og jeg bruker tiden og ressursene mine på en måte som jeg egentlig ikke ønsker. Kanskje jeg blir litt flau og?

Så anderledes alt blir hvis det er jeg som bestemmer at denne blusen vil jeg virkelig ha, denne sjokoladen har jeg bestemt meg for å nyte, eller nå bruker jeg noen minutter på sosiale medier. Da er det jeg som styrer, da er det jeg som bevisst bestemmer hva jeg velger å bruke tiden min til og den svarte samvittigheten som pleier å komme snikende etter en lang scrolle-økt, ja den kan jeg bare avvise.

Bibelen er en vidunderlig bok, der står det råd og oppmuntringer som kan brukes i en hver situasjon, slik som denne her:

Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.

1. Kor.10;13

Så når jeg møter på en fristelse kan jeg minne meg selv på at denne fristelsen er ikke overmenneskelig. Jeg kan tenke etter og velge: nyte fristelsen som en bevisst handling eller å stå over.