Husbonden dyrker poteter. Han startet med poteter i et par bøtter og dette var så vellykket at han fortsatte med poteter i en pallekarm. Det viste seg også å gi et godt resultat. I år har han tatt potetdyrkingen noen steg videre og satt poteter i pallekarmen, i blomsterbed og i en bergskorte. Han går «all in» og kommer med jevnlige rapporter om hvordan de ulike dyrkingsstedene utvikler seg, entusiasmen er stigende. Jeg ser jo at det vokser litt ujevnt både her og der og det fikk meg til å tenke på en god venn som var bonde. Han pleide å ta imot flyktninger eller folk som var kommet litt skjevt ut i samfunnet og ga dem arbeid på gården sin. En gang hadde han latt en av dem kjøre ut med såmaskinenen for å så i en åker. Denne personen var ny i virksomheten, for når kornet kom opp var det svært ujevn vekst på åkeren. Det gikk virkelig i bølgedal. Da en av naboene spurte hva som hadde skjedd med åkeren hans, sa han: Å ja, den! Det er et forsøksfelt…

Noen ganger føler jeg at livet er som et forsøksfelt. Jeg prøver noe, det faller kanskje ikke så heldig ut. Så prøver jeg noe annet, det virker bedre, men klarer jeg da å holde fast ved det? Kanskje det er noe som er enda bedre? Skal jeg prøve det? Her en dag var det en som sa: «Gud gir oss gode tips for å leve godt» og leser vi i Bibelen finner vi ut at slik er det.

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til å bygge opp.

1. Kor.10;23

Da er det vel min jobb å finne ut hva jeg kan gjøre som samsvarer med Guds gode råd og det jeg har lyst til å prøve? Hva tenker du?