Du har vel opplevde det du og, at noe har blitt harskt? Smøret, nøtter, det du trodde du hadde i beredskap, «plutselig» er det blitt harskt og kan ikke brukes mer, ihvertfall ikke uten alvorlige avskjær og kanskje ikke da en gang. Jeg oppdaget at til og med en leppepomade som jeg har hatt liggende «pluteslig» skilte seg og luktet vondt. Dessverre oppdaget jeg det ikke før jeg hadde gnidd den godt inn på leppene. Ughhhh! Det var ekkelt! Etterpå så jeg på utløpsdatoen og joda, den var vel over tiden. Jeg tenkte litt videre: når ting ikke blir brukt, når jeg ikke holder øye med hva jeg har og hva jeg har tatt i bruk, så kan nettopp dette skje: det harskner og blir ubrukelig. Er det slik med Guds Ord og? Eller relasjonen til Gud? Jeg vet jo at det skal en god del energi og mot til å ta kontakt med mennesker jeg ikke har hatt kontakt med på en stund. Hva da med Gud? Gud har alltid en dør åpen for meg til å komme til ham, kan jeg lese i Bibelen. Kan jeg oppleve det samme som David sier i Salmene? Fornyelse og forfriskning i fellesskapet med Gud.

Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen.

Salme 103;5

Dette er forlokkende, det høres ut som et bra liv og da kan det kanskje være en god ting å prøve?