Hva er nok? Hva er det å ha nok? Det har jeg tenkt på mens husbonden, gode hjelpere og jeg har tømt stua for å pusse den opp. Jeg vil tro at for noen er alt vi har klart å stappe inn i dette rommet alt for mye, en overflod rett og slett. For andre er det vel omtrent som et vanlig norsk hjem og for andre igjen, kanskje litt enkelt?

Når vi nå skal flytte på plass igjen begynner jeg å tenke på om jeg vil ha det slik alt var tidligere? Er dette en mulighet for forandring? Rett og slett ikke ha så mye? Jeg er jo i den heldige situasjonen at jeg kan bestemme meg for å gi vekk ting. Men jeg spør meg selv: har jeg virkelig kraft til å gi vekk de bøkene, fat, kopper, pyntegreiene? Jeg legger ned i esker, tar dem ut igjen, legger dem ned i igjen og sier til meg selv: det går fint uten, jeg har rikelig, til og med for mye. Jeg må ta en sjekk på holdningene mine…

Jeg leste et ord i Bibelen, en skikkelig formaning:

Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?

1. Joh. 3;17

Å, hoj, det var heftige saker, men når jeg gir fra min overflod, vil ikke det egentlig være bra for meg? Når jeg må streve litt med å gi, vil det bli for utfordrende? Det er utfordrende, angeren kommer, men i det lange løp vil det være til det gode, kanskje. Jeg har jo også tenkt på Paulus som sier at Guds nåde er nok for ham, det er store muligheter for at den er nok for meg og til å gjøre det rette…