Vi er så heldige å ha et par duer i hagen. De har valgt seg et tre der de sitter og kurrer, steller litt på hverandre og lager fredelige lyder. Av og til tar de vingene fatt og flyr forbi oss så det piper i fjærene, men mest av alt nyter jeg synet av dem når de sitter i ro. Jeg er ikke sikker på hvor de har reiret sitt, men de har hatt fast plass i hagen her de to siste årene. De er en påminnelse om det gode fredelige livet, trofasthet og kjærlighet som mennesker også ønsker seg. Det minner meg på Salme 133 i Bibelen:

En sang ved festreisene. Av David.

Se , hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen! Det er som den fine oljen på hodet når den renner ned i skjegget, Arons skjegg, nedover linningen på kjortelen. Det er som dugg fra Hermon når den faller på Sions fjell. For der gir Herren velsignelse, liv til evig tid.

Salme 133

Det er i det hele tatt mye i naturen som minner oss om Gud og hans Ord, hensikten med livet vi lever og den nødvendige oppmerksomheten vi trenger å gi hverandre og omgivelsene. Siden jeg akkurat nå er veldig opptatt av duer kom jeg på et annet vers der Jesus forbereder de tolv disipplene på det som kan komme av utfordinger:

Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer

Matt. 10;16

Det minner meg om dualiteten i livet, det gode, det utfordrende og den gode veien gjennom alt.

Foto: Jørn Kleiva