Har du tenkt på hvordan ting, oppfatninger, holdninger og meninger kan endre seg etter hvordan de blir opplyst? Enten ved det direkte, fysiske lyset eller du får ny eller annen informasjon som kaster et «annet lys» over det som blir sagt eller gjort. Jeg opplever det noen ganger og jeg pleier å bli helt forbløffet over resultatet. Noen ganger må jeg til og med endre mening eller enda verre be om unnskyldning. Eller i enkelte ganger får jeg nåde til å si, uten særskilt påtrykk: Jeg tok feil.

Det er greit å ta feil, det skjer alle, men da må jeg også, når jeg tar feil, når jeg ser ting i et annet lys være klar til å innrømme feilene og gjøre opp for meg.

Jeg har tenkt på hvordan jeg kan unngå at dette skjer igjen og igjen? Kanskje ved å stanse opp og tenke etter? Kanskje ved å søke mer informasjon før jeg braser videre med meningene mine? Kanskje ved til og med å søke råd? Salme 36 er en vidunderlig vakker og trøstefull salme, den gir en pekepinn på hvordan jeg og vi kan gå fram:

Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly. De får nyte overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

Salme 36; 8-10

Det er særlig den siste delen av vers 10 som stadig kommer til meg: I ditt lys ser vi lys. Det er ved å stille mine tanker og handlinger under Guds lys at ting blir satt i det rette lys, eller hva tenker du?