Å innta nytt land

Eller skal jeg heller si å få nye oppgaver? Er du av dem som synes det er fantastisk å få en ny oppgave? Eller er du en som liker at ting er som de alltid har vært? Jeg liker nye oppgaver, men jeg liker best å velge dem selv, veldig spesielt… ikke sant? Jeg er ikke glad i det hele tatt i å få nye oppgaver eller nye situasjoner tredd ned over hodet på meg. Når noe hender med familie eller venner, hendelser som gir grunn til bekymring, jeg liker det ikke i det hele tatt. Da kommer jeg på alt jeg burde vært takknemlig for mens tidene var gode og ikke minst gitt uttrykk for dem. Samtidig blir det å forholde seg til en ny situasjon, nye oppgaver, en mulighet til å se Gud i arbeid både i meg selv og i andre.

I dag leste jeg om Moses som innsatte Josva til å lede israelsfolket inn i det lovede land. Moses visste at hans tid snart var over og noen andre måtte fullføre oppgaven. Josva hadde vært hans følgesvenn gjennom lang tid. Josva var sikkert vant til sin rolle, men nå skulle han tre fram og være leder. Kanskje han ikke syntes det var så greit? Slik som jeg og kanskje dere har det når noe nytt skal inntas, men så sier Moses til både han og folket disse forløsende ordene:

Vær modige og sterke Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.

5.Mos.31;6

Med dette ordet i ryggen kan vi fatte mot og gå på, inn i det ukjente, det uoversiktlige og vite at det er hjelp å få.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s