Vi er på vårt faste sted i Spania og gjør det vi pleier: går på tur, sitter ute og nyter solen. Av og til går vi på kafé. Nå i februar er det anderledes enn på sommer- og høsttid for kafeer og restauranter er stengt for kortere eller lengre tid. Det er ikke lenger bare å gå ned i byen og finne de vanlige stedene vi pleier å sitte, vi må faktisk lete litt for å finne en kafé som er åpen. Åpningtidene har blitt kortere og noen dager har restaurantene som fortsatt er i drift også stengt. Hvorfor stenger de tenkte jeg? Kundene, som ofte er turister eller besøkende fra andre deler av Spania er ikke her lenger, for det er jo ikke ferietid. Det er vel heller ikke økonomisk lønnsomt å holde åpent eller kanskje de nå benytter sjansen til å ta ferie etter en lang og hektisk sommer- og høstsesong? Nå er ikke dette et stort problem, men det slo meg at ting forandrer seg etter sesongen.

Den som ikke forandrer seg er Gud, hos ham er det ingen sesong, han er den samme. Alltid tilgjengelig, alltid der med sitt nærvær, omsorg og godhet. Det er godt og trygt å tenke på, vite om og kunne lene seg tungt på.

Vi trenger mat for kroppen, men like viktig er mat og drikke for sjela og ånden. Det får vi når vi leser i Bibelen, når vi ber og når vi sitter helt i ro under Guds gode nærvær.

Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn

ÅP;3:8