Som bibliotekar har jeg lest og leser mange bøker, veldig mange bøker! De fleste leser jeg bare en gang, men få noen ganger leser jeg den samme boken en gang til. Det som skjer da er at selv om jeg kjenner igjen boka, handlingen og temaet, er det likevel en «annen» bok enn da jeg leste den første gangen. Hva har skjedd? Er det lenge siden jeg leste boka kan det hende at jeg har glemt store deler av den. Kanskje det er jeg som har fått nye erfaringer? Eller er det jeg som leter etter noe nytt i teksten, leser med en annen oppmerksomhet?

Det er jo selvsagt ett unntak når det gjelder å lese bøker om igjen, og det er Bibelen. Selv om jeg ikke leser igjennom hele Bibelen hvert år, så er det en pågående lesing. Et vers, et kapittel eller flere hver dag, det er vanen. Også her skjer det, jeg leser vers og ord som jeg «aldri» har sett der før, eller det er vers som nærmest «hopper» ut av teksten for å stå der foran meg og gi meg en påminnelse, en oppmuntring eller noe annet som jeg trenger. Rent rasjonelt så er jo dette tull, men når det gjelder troen, livet med Gud så er det en pågående dialog mellom meg og teksten. Teksten er den samme, men jeg er på leting etter hva denne teksten, som jeg tror er levende, vil si meg i dag. Bibelens tekst er ikke hvilken som helst tekst, hør bare her:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det menneske som tilhører Gud kan være fullt utrustet til all god gjerning.

2. Tim.3;16-17

Ikke dårlig dette? Nyttige bøker bør jo studeres nøye, eller hva?