Glemmer du? Er du mer glemsom nå enn før? Jeg kan trygt svare ja på begge spørsmål. Det er jo ikke noe å skryte av akkurat, men siden jeg nettopp har blitt konfrontert med noe jeg ikke burde ha glemt er det like greit å bekjenne med en gang. Jeg husker første gang jeg glemte å gå på et møte. Jeg tror til da at jeg ikke hadde glemt møter eller avtaler. Det var en rystende opplevelse! Jeg var i grunnen ganske stolt av at jeg husket det jeg burde huske, men denne hendelsen ga stoltheten en alvorlig knekk. Det verste for meg var ikke at jeg hadde gått glipp av møtet og at de jeg skulle ha hatt møtet med måtte vente på meg. Jeg syntes det verste var at JEG hadde glemt noe. Det var jo ikke en veldig ydmyk tanke akkurat, men slik var det. Siden dette har jeg glemt saker og ting titt og ofte, men jeg prøver virkelig hardt å kjempe i mot glemsomheten. Det beste trikset er å gjøre ting med en gang eller gjøre slik det står i disse bibleversene:

Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning

Jakob;1:22-25

Klarer du det? Å gjøre det du blir minnet på, selv om det koster litt? Det er noe å øve seg på. Det jeg vet; er at følelsen av å ha gjort det jeg skulle, den er vidunderlig og den følelsen vil jeg gjerne ha – ofte.