Etter en uvanlig våt sommer har september gitt oss noen nydelige dager med sol og streif av varme. Det er jo ikke sol hele dagen må vite, men det er en time eller to eller til og med tre! Da er det virkelig slik at vi legger merke til det….

Samtidig som solen sender noen stråler over oss om dagen, kommer høstmørket krypende. Jeg har lyst til å skrike nei, nei, nei – jeg er på ingen måte klar for å begynne på høsten, men dagene går sin gang, sånn er det med det.

Jeg har tenkt på lys og hvor utrolig viktig lyset er for oss. Vi trenger det for å leve og trives. Plantene for å få næring og vekst. Uten lyset hvor var vi da? Årstidene veksler og mengden av lys med dem, nå begynner kveldene å bli mørkere og tiden for å tenne lys inne er her. Når lyset veksler slik vi opplever det, så trenger vi et mer konstant lys slik det står i Bibelen:

Da talte Jesus igjen til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys. Joh.8:12

Vi trenger dette lyset som Jesus gir oss. Det er der for alle som følger ham og tar imot det han vil gi oss. Det er en glede og trøst midt i en urolig verden. Det er fellesskap i å dele dette lyset, men hva da med dem som er utenfor dette fellesskapet, hva ser de? Kanskje vi skal gjøre som fyrvokterne gjorde før i tiden – pusse speilene, reflektorene slik at dette lyset kan skinne enda klarere?