Du har sikkert lett etter noe, en eller annen ting, sitat, tanke eller ord. Du har vært «overalt», lett på de utroligste steder. Kanskje du har bedt om hjelp til å finne det du leter etter? Kanskje du har bare gitt opp å lete lenger og tenkt at: det der er tapt og blir aldri funnet. Jeg håper du også har opplevd den intense gleden ved å finne noe du har lett lenge etter. Ikke bare: å ja, der var den. Men den gleden som gjør at du nesten sprekker av glede og forundring: tenk at den skulle dukke opp her! Tenk at jeg endelig skal få se den eller dette igjen!

Jeg opplevde dette for noen dager siden. Jeg hadde lett så voldsomt etter et sitat, men bortevekk var det. Jeg begynte å lure på om det var noe jeg hadde funnet på, eller om hjernen min hadde vridd slik på sitatet at det var ugjenkjennelig. Så, mens jeg sitter og leser, dukker det opp og bare står der. Jeg ble hoppende glad, særlig fordi hjernen husket riktig…

I Bibelen leser vi om flere lignelser om å lete og finne. Bortkomne sauer og mynter på avveier, det som er felles er gleden over å finne og jeg håper gleden over å bli funnet. Det er fortrøstningsfullt å tenke på at Gud leter etter oss når vi er på ville veier, når vi går oss bort i tankespinn eller når vi har mistet retningen. Han gir seg ikke før vi er funnet.

Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, Kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier:»Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet». På sammen måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

Luk. 15;8-10