Jeg har nettopp sett Richard Wagners opera Den flyvende Hollender, et veldig drama med evig forbannelse, hvileløse sjeler og en kvinne som ofrer sitt liv for å frelse Hollenderen og mannskapet hans. Forestillingen var full av drama, fortvilelse og lidenskap, men også kjærlighet og oppofrelse. Dette fikk meg til å tenke på de som ofrer livet for en større sak. Det finnes mange eksempler på dette både i litteraturen og i det virkelige liv. Vi har det rett foran øynene på oss i disse dager, når krigen raser og soldater gir livet sitt for landet sitt.

For meg er ikke veien lang til å tenke på Jesus som ga sitt liv for at vi skulle gå fri. Det er et stort og veldig offer å gi livet sitt for venner, for de nærmeste, for dem man elsker. Jesus ga sitt liv for alle! Det er nesten ikke til å begripe. Han spør ikke etter om du er slekt, venn, er god eller ond, han gir fordi han vil gi deg og meg frihet fra synd, dom og fortapelse.

Det er rørende å se Senta, kvinnen som gir sitt liv for å redde Hollenderen fra den evige forbannelsen, men hun gjorde dette i kjærlighet til den ene. Hvor mye større er ikke den kjærlighet Jesus viser oss ved å gi sitt liv? Han offer gjelder hver enkelt som vil ta imot.

For Gud er en og en mellommann er der mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus, han som ga seg selv som løsepenge for alle.

1. Tim. 2;5-6