Har du noen gang fått en innskytelse? Nærmest fått en stemme eller en tanke i hodet som sier, gå til henne, ring, send en melding. Jeg får det av og til. Noen ganger følger jeg innskytelsen, mens andre ganger gjør jeg det ikke. De gangene jeg følger denne innskytelsen skjer det ofte fine ting. Den jeg oppsøker blir takknemlig. Hun jeg ringer til takker for praten. SMS-en var til oppmuntring. Jeg blir selvsagt happy og ganske ydmyk, for jeg gjorde ikke så mye som takken skulle tilsi. De gangene jeg ikke har fulgt opp innskytelsen har jeg enten glemt hele greia ganske fort eller så har jeg faktisk fått en gnagende følelse av at nå har jeg gått glipp av noe. Jeg har gått glipp av velsignelsen ved å være noe for andre. Jeg har gått glipp av gleden i et medmenneskes øyne og jeg har ikke vært den beste utgaven av meg selv når jeg enkelt kunne ha vært det.

I slike situasjoner lover jeg meg selv at jeg skal lytte bedre neste gang og ta det bittelille ekstra steget for å være til glede for andre og meg selv. Jeg minner meg selv nesten hver dag om dette bibelverset:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Efeserne 2;10

Vi er skapt til å gjøre godt og gjerningene er der klare til å bli tatt tak i, jeg trenger bare å øve meg på det, litt hver dag.