Jeg blir fasinert av ord. Når jeg henger meg opp i et ord klarer jeg noen ganger å vikle meg inn i rare assosiasjoner og på den måten komme meg uendelig langt ut på viddene. Denne gangen var det ordet ekko som førte meg ut i det blå. Jeg hørte i helgen en sang som heter «Echo – in Jesus name» av Charity Gayle. Hva betyr dette? Skal jeg rope ut det Jesus gjorde? Eller skal jeg la hans liv være et ekko i mitt liv? Eller er det omvendt? Ekko er vel egentlig noe som gir gjenklang, noe som responderer? Og repons gir ikke det lyst til å etterligne? Og om man skal etterligne noe eller noen blir man ikke da en etterfølger?

Her var det som dere skjønner mye herlig surring. Dette pågikk en stund til jeg skjønt at her prøver jeg å forvirre meg selv og glemme at Guds Ord og livet med ham ikke er så veldig komplisert, det er ganske rett fram. Det hviler i grunnen på de to viktigste budene: å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og din neste som deg selv. Ikke så enkelt gjort som sagt, men heldigvis har vi mange andre herlig vers som hjelper oss til å utdype dette – for eksempel:

Mine kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode , er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

Johannes tredje brev vers 11

Er der på den måten jeg kan være et ekko av Jesus? En etterligner og en etterførlger? En som går der han viser vei? Hva tror du?