Nå har vi rundet Lussilangnatt, solen har snudd og vi kan nå bare glede oss til at dagene skal bli et «hanefjed» lysere for hver dag som går. Om noen få dager går vi inn i et nytt år og vi legger det som har vært bak oss. Hva venter i det nye året? Ingen vet, vi kan bare håpe og møte dagene med en forventning om at de fleste dagene skal bli gode. I hele desember har vi tent lys både ute og inne. Kanskje du har opplevd noe veldig fint som har tent lys inne i deg? Eller kanskje du ar opplevde noe som har slukket lyset du hadde i deg? I denne mørke tida trenger vi å lete etter lys, lete etter det som lyser opp enten det er mennesker eller hendelser. Det er håp og styrke i lyset. Jeg vet om en sikker lyskilde:

Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys»

Joh. 8;12

Virker dette for enkelt? Du vet ikke før du har prøvd.

Kjære du som leser dette, du som kanskje har lest flere av Livsdryppene som jeg har sendt ut dette året: Tusen takk for at du har lest! Til de som har delt; Tusen takk!

Jeg ønsker hver enkelt av dere et velsignet nytt år og takker for det som har vært.

Husbonden har sett det som sin plikt å holde liv i fuglene vi har rundt huset i vinter. Hver dag, opptil flere ganger om dagen er han ute og fyller opp beholdere og fuglebrett. Fuglene har nesten blitt som husdyr og flytter seg såvidt når han kommer med bollen med frø og brødsmuler. Han håper selvsagt at han, når våren kommer skal bli belønnet med vakker sang, men selv nå er det mye glede i å se ivrige fugler som kaster seg over fete frø.

I disse tider bruker vi mennesker også mye tid til å tenke på mat. Det er snart jul og tradisjonene gir ikke bare retningslinjer , men også noen krav om hva som må være med for at «det skal bli ordentlig jul». Tanken på at det kan gjøres enklere har streifet meg opptil flere ganger, men så er det disse tradisjonene da… og maten er viktig, men det er vel også behov for noe mer enn bare den fysiske maten?

Jesus ble av noen av sine motstandere kalt for «storeter og vindrikker» (Luk.7;34). Når jeg leser dette verset blir jeg begeistret, for dette sier noe om Jesus sin glede ved å være sammen med folk. Samtidig hadde han et oppdrag som han tok på det største alvor og som hele tiden preget det han gjorde, enten alene, sammen med disiplene eller i tjeneste for mennesker.

Men Jesus sa til dem: Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg og fullføre hans verk

Joh.4;34

Det handler om den fysiske maten, men også om den åndelige føda, klarer vi å holde to tanker, to perspektiv i hodet samtidig? Det gjør vi, jeg har trua…

Har du mulighet til å ta en dusj? Ikke alle har det, men jeg er blant de priviligerte som kan det. Når jeg har vært på trening for eksempel, bør jeg ta en dusj. Ikke bare for mitt eget velbefinnende, men for andres del også slik at de slipper å ha en svetteluktende person rundt seg. Dessuten, nå om dagen så bør jeg helst holde meg tørr og varm slik at ikke forkjølelsen og det som verre er får tak igjen. Noen ganger tenker jeg: å, det er da så kjedelig å stå i denne dusjen, såpe og vann, tørking av både kropp og hår, men tenker jeg litt lenger så er det deilig når det er gjort. Jeg føler meg bedre og folk omkring meg blir ikke plaget av sur svettelukt.

Jeg har tenkt på at slik er det med det åndelige livet også. Jeg trenger å ta en daglig dusj i Guds Ord. Det setter meg på rett spor, jeg kan ha noe godt å si til folk og kanskje bli reddet fra å komme med sure bemerkninger.

Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann i kraft av et ord.

Ef:5;25-26

Har du tatt deg tid til dette badet, flytende i de gode ordene du har hørt eller lest? Eller har du tatt et dypdykk og sett hva som ligger bak disse ordene slik at de gir deg en bedre forståelse av hva Gud vil si til deg? Det kan kjennes litt rart ut med en gang kanskje, men det er alltid verdt innsatsen. Du anger aldri på en timeout eller dusj i Guds ord.

Eller skal jeg heller si å få nye oppgaver? Er du av dem som synes det er fantastisk å få en ny oppgave? Eller er du en som liker at ting er som de alltid har vært? Jeg liker nye oppgaver, men jeg liker best å velge dem selv, veldig spesielt… ikke sant? Jeg er ikke glad i det hele tatt i å få nye oppgaver eller nye situasjoner tredd ned over hodet på meg. Når noe hender med familie eller venner, hendelser som gir grunn til bekymring, jeg liker det ikke i det hele tatt. Da kommer jeg på alt jeg burde vært takknemlig for mens tidene var gode og ikke minst gitt uttrykk for dem. Samtidig blir det å forholde seg til en ny situasjon, nye oppgaver, en mulighet til å se Gud i arbeid både i meg selv og i andre.

I dag leste jeg om Moses som innsatte Josva til å lede israelsfolket inn i det lovede land. Moses visste at hans tid snart var over og noen andre måtte fullføre oppgaven. Josva hadde vært hans følgesvenn gjennom lang tid. Josva var sikkert vant til sin rolle, men nå skulle han tre fram og være leder. Kanskje han ikke syntes det var så greit? Slik som jeg og kanskje dere har det når noe nytt skal inntas, men så sier Moses til både han og folket disse forløsende ordene:

Vær modige og sterke Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.

5.Mos.31;6

Med dette ordet i ryggen kan vi fatte mot og gå på, inn i det ukjente, det uoversiktlige og vite at det er hjelp å få.